Kembanat mbreme kumbonin zi
per tere brigjet se heroi vdiq
dhe ja neper altare u shuan qirinjet
veç drita e vatres ndriçoi shtepite,
ne enderr e pane ate trimi dhe vasha
dhe pleqte dhe te gjithe luftetaret,
te gjithe ishin bere mosperfilles
ndaj tokes se mbjelle me peme dhe henes.
Medet! Nga dheu s’ngrihej me ai.
Ne fushim vetem çadra e tij mungon.
Po pse valle kur dielli u shua
ne mal vajtuan se kishin humbur rrugen,
per ne shtepi ne token e erresuar
dhe vete dielli mbeti pa vajtim?
rrrrrrrrrrrrrrrrrr
rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr